Velkommen

Velkommen til Norsk Telegrafiklubb

Da er Norsk Telegrafiklubb(NTK) endelig stiftet og Norge har fått sin aller første CW-klubb(så vidt vi vet). Allerede første dagen har vi fått to nye medlemmer. Velkommen til Morten, LA9DFA og Gaute, LB6KC.

Vi er en klubb som ønsker å bevare og fremme bruk av telegrafi, CW, morse. Det betyr ikke at vi eller du, ved å være medlem av Norsk Telegrafiklubb, låser deg til denne måten å kommunisere på. Det er bare at vi muligens liker denne måten best av alle. Selv er jeg kanskje litt i overkant glad i CW, men jeg kan fortsatt ha det gøy på både SSB og/eller RTTY. Andre modes har jeg dessverre ikke prøvd men det er mye interessant der ute.

Medlemskap i Norsk Telegrafiklubb er ikke noe du bare kan søke om. Det er bare fortjent etter anbefaling av andre medlemmer. Det er selvfølgelig lov å nevne NTK i en QSO med en du vet er medlem. Hvordan skal vi ellers kunne vite om du/dere er interessert i klubben og kanskje vil nomineres. Hvis du blir nominert, blir du kontaktet av oss så du skal være klar over at du står på nomineringslista og kan begynne å jakte på de to andre sponsorene.

Vi håper å møte mange CW-glade på båndene medlemmer som ikke-medlemmer!
Etter hvert ønsker vi å komme opp med en aktivitet som alle kan ha det gøy med. En type QSO-party el., en eller to ganger i året, som det er lett for andre, ikke medlemmer, å bli med på uten å måtte finne frem regler. Idéer mottas med takk!

73 Bjørn LB1GB

Om Telegrafi

Telegrafi

Telegrafi er formidling av meldinger utført av apparater eller innretninger i form av signaler eller tegn fra et sted til et annet, særlig overføring ved hjelp av et optisk eller elektrisk telegrafsystem. Meddelelsene overføres ved fastlagte kodesystemer. Et tegn kan angi en bestemt bokstav i et alfabet (bokstavtelegrafi) eller et helt ord eller en hel setning (signaltelegrafi).

Ordet telegrafi er dannet av de greske tele og graphein, det vil si «fjern» og «skrive». Navnet telegraf ble foreslått av den franske diplomaten Miot som betegnelse på brødrenes Chappes optiske tachygraphe.

Radiotelegrafi
I 1890-årene begynte blant andre Nikola Tesla å eksperimentere med trådløs telegrafi. Ved århundreskiftet sendte Marconi bokstaven «S» over Atlanterhavet fra England til Newfoundland.

Et av Albert Einsteins kjente sitater omhandlet radiotelegrafi: «Telegrafi med tråd er en slags meget lang katt; når man drar den i halen i New York mjauer den i Los Angeles. Radio fungerer eksakt på samme måte – bortsett fra at det ikke finnes noen katt.»

Telegrafi er den eldste form for kommunikasjon som tok i bruk radiobølger. Telegrafi ble først brukt på linjenettet i USA. Senere ble det i utstrakt bruk benyttet maritimt mellom skip og kystradiostasjoner. Kommunikasjonen benytter telegrafialfabetet («morsekoden») utviklet av Samuel Morse som består av ulike kombinasjoner av prikker og streker. Derfor har signalene hatt lang rekkevidde på kortbølgen selv med bruk av minimal effekt.

Etter 1980-tallet har telegrafi vært benyttet i svært liten grad, men er fremdeles populær blant radioamatører som sender fra egne amatørradiostasjoner. En person som benytter telegrafi kalles en telegrafist.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Telegrafi

Morsetelegrafen

Samuel Finley Breese Morse

Samuel Finley Breese Morse 1791-1872

Amerikaneren S. F. B. Morse hadde 1835 fremstilt en modell av en telegrafmottaker etter elektromagnetiske prinsipper, som etter en del forbedringer var så vidt fullkommen at den ikke avviker vesentlig fra typer som har vært i bruk helt til i dag. Da man opprettet det første telegrafsambandet i Norge (Christiania–Drammen, 1855), valgte man morsetelegrafen. Prinsipp. Et telegrafikretsløp basert på overføring av elektrisk strøm består i sin enkleste form av en spenningskilde (batteri), et senderapparat og et mottakerapparat forbundet med ledning. Nøkkelen, som sender morsetegnene, er en vektstang som beveges mellom to kontakter og setter den ene eller andre kontakten i forbindelse med linjen som er forbundet med vektstangen. Mottakerapparatet består av en hesteskoformet elektromagnet. Lagret over magneten ligger en vektarm (anker) av jern som holdes i hvilestilling av en spiralfjær. Når nøkkelen trykkes ned, sluttes strømkretsen fra spenningskilde over nøkkel, linje, elektromagnet til jord og tilbake til spenningskildens annen pol. Elektromagneten tiltrekker ankeret med en magnetisk kraft som er større enn fjærkraften, og ankeret beveges mot magneten. Ankeret har forbindelse med en skrivemekanisme som setter en prikk eller strek på en papirstrimmel som føres fortløpende forbi skrivemekanismen med jevn hastighet. Strømmens varighet gjennom elektromagneten avgjør om det skrives en prikk eller strek på papiret. Pga. telegraflinjens resistans og andre elektriske egenskaper avhengig av linjens art, må en slik telegrafforbindelse være forholdsvis kort. Ved innføring av overdrag, relé som mottar tegnene og sender dem videre fra ny spenningskilde, kan lengden økes betraktelig. Radiotelegrafi. Med etableringen av radioteknikken kunne meddelelsene formidles ved radiotelegrafi, det å sende ut korte og lengre støt av radiobølger styrt av telegrafnøkkelen (se CW-Telegrafi). Slike systemer kunne nå over lange avstander, eksempelvis til havs, og de ble svært viktige for mobile enheter innen forsvar og skipsfart. Inntil telesatellittene begynte å overta for et par tiår siden var skipstelegrafisten med blant mannskapet på større skip. Innen amatørradiovirksomhet har også telegrafi vært vanlig. Alfabet og prosedyrer. I telegrafalfabetet etter Morse angis hvordan de enkelte bokstaver og tall skal overføres som ulike sekvenser av korte og lange impulser (“prikker og streker”), med et lite opphold mellom hvert tegn. Dyktige telegrafister kan klare å motta inntil ca. 120 tegn i minuttet ved lytting, – da leser de meddelelsene nesten som musikk. Fastlagte prosedyrer er gitt i internasjonale reglementer, som for å opprette kontakt (CQ – seek you) og kvittere for mottak RRR -received) eller andre forhold som gjentakelse, staving og tall. Lange meddelelser kunne systematisk deles opp (fragmenteres), og eventuelt sendes separate veier, for å gi bedre overføringskontroll. Telegraftjenesten.Dette var den første teletjenesten som ble etablert og kom til å strekke seg sammenhengende over mesteparten av verden. Våre dagers Telenor ble etablert som statsetaten Telegrafverket, og det bygde stolperekker og luftlinjer over fjell og daler i Norge, mellom alle byer og større steder. Her ble opprettet telegrafkontorer, i likhet med postkontorer, der publikum kunne levere inn sine telegrammer. Mottatte telegrammer ble brakt ut av egne telegrafbud. Opp imot 1970-årene var det vanlig ved særskilte anledninger å sende “festtelegrammer” skrevet ut på vakre blanketter. Teknisk videreutvikling.Gammelt telegrafsystem ble fra 1940-årene gradvis utfaset av automatiske fjernskrivere, som både opprettholdt telegramtjenesten og ble tilbudt forretningsdrivende å få installert hos seg selv. Fjernskriverne kunne kalle opp sentraler for å bestille kontakt med en ønsket annen fjernskriver. Dette ble den manuelle telekstjenesten, som fra 1960-årene ble automatisert. Med datamaskiner og ulike datanett kom de forskjellige systemene for elektronisk meldingsformidling fra 1960-årene, både internt i bedrifter og offentlige tjenester. Etter hvert er e-post via Internett blitt den dominerende arvtager etter telegramtjenesten.

Telegrafi. (2009, 5. mai). I Store norske leksikon. Hentet 28. juni 2014 fra http://snl.no/telegrafi.